HISTORIKK

Kiropraktikk omfatter diagnostikk, behandling og forebyggelse av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet.

Kiropraktikk som behandlingsmetode har som hovedmålsetting å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem når feilfunksjoner har oppstått.

Ordet kiropraktikk er av gresk opprinnelse og betyr å behandle med hendene. Kiropraktikkens historie startet for drøyt 100 år siden i USA da kiropraktikkens grunnlegger, D.D. Palmer ( 1845 - 1914) postulerte den første kiropraktiske sykdomsteori ved å sette ryggsøylens funksjon i sammenheng med nervesystemets integritet.

Norge fikk sin første kiropraktor i 1922, og Norsk Kiropraktorforening ble stiftet 1935 og har idag ca 400 aktive medlemmer. Profesjonen er i sterk vekst med over 270 studenter under utdanning.

Gjennom årene har kiropraktikken utviklet seg i takt med tiden til en moderne kunnskapsbasert helseprofesjon med muskel-skjelettlidelser som hovedvirkeområde. Parallelt har kiropraktikk i stadig økende grad blitt integrert i det etablerte helsevesen generelt og på områdene forskning og utdanning.

Milepæler:
1976 -Stortinget vedtar at kiropraktorbehandling er refusjonsberettiget hvis pasienten henvises fra lege.

1988 - Offentlig godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer ble vedtatt av Stortinget og "kiropraktor" er en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine repsektive fagområder.

1999 -Stortinget vedtar en prøveordning i tre fylker hvor kiropraktorene får sykmeldingsrett, henvisningsrett til spesialist og fysioterapeut og pasientene får direkte refusjon.

2004 - Stortinget ber regjeringen legge til rette for en kiropraktorutdanning ved et norsk universitet. Arbeidet med å etablere en kiropraktorutdanning pågår fremdeles.

2006 - Stortinget vedtar å gi alle kiropraktorer rett til å sykmelde, henvise til spesialist og til fysioterapi og alle pasienter får direkte refusjon.